"Vi burde vel finne ut av sovesituasjonen." Ana kaster et blikk på enkeltsengen, før hun straks begynner å saumfare rommet som om det på mirakuløst vis fantes et annet alternativ hun hadde oversett. Det gjør det ikke. "Jeg tar gulvet." Hun sier det litt for fort. Hendene hennes griper allerede etter reserveteppet før hun rekker å tenke over det. "Du tar sengen. Du er sliten." En pause. "... Og ikke krangle. Jeg har bestemt meg allerede."